PRESSETEKST:
Cathrine Alice Liberg (f. 1988) er en norsk-singaporsk kunstner og grafiker som bor og jobber i Oslo. I sine tidligere arbeider har hun utforsket tematikker som kulturell lengsel og den kinesiske diaspora gjennom å rekonstruere og dekonstruere gamle familieportretter fra sitt eget familiearkiv. I denne utstillingen har Liberg ønsket å ekspandere sin praksis. Størsteparten av verkene som vises ble laget under et tre måneders kunstneropphold på ARTICA Svalbard våren 2024, hvorav hun var nominert gjennom QSPA (Queen Sonja Print Award). Med utgangspunkt i sin familiebakgrunn, har hun lenge hatt en sterk fascinasjon for Silkeveien og globale handelsruter mellom Øst og Vest. Under sitt opphold ved ARTICA ble hun spesielt opptatt av Arktis som en «Res communis», et felles område uten eier, der globale og kulturelle interesser blir svært tydeliggjort.
Theatrum Orbis Terrarum (Verdensteatret) er tittelen på det som regnes å være det første moderne atlaset, laget av den flamske kartografen Abraham Ortelius og publisert i 1570. Mange av kartene på denne tiden gjenspeiler mytene om «Ultima Thule» -det ytterste nord, et uoppdaget sted fylt med tilsynelatende evig sol og evig mørke, fra der rykter florerte om hvite bjørner og forskrekkelige sjømonstre. Svalbard spilte en viktig rolle som springbrett for polare ekspedisjoner, både i kappløpet om å nå det myteomspunne polpunktet, men også i drømmen om å finne Nordøstpassasjen, en nordlig og kostnadsbesparende «Silkevei» mellom Europa og Asia.
Da «Verdensteatret» ble publisert, var det en utstrakt teori om at nordpolområdet bestod av en stor landmasse delt opp av fire kanaler. Disse møttes i en gedigen malstrøm som sugde havet til seg og innunder et stort magnetisk fjell som satt på selve polpunktet. Denne visjonen gikk igjen i flere kart på denne tiden, og det ble teoretisert at man gjennom de nordlige kanalene kunne ta seg til den andre siden av kloden. Det ble etter hvert klart for menneskeheten at de arktiske farvann ikke bestod av åpne kanaler, men av tykk og ugjennomtrengelig is. Drømmen om å nå Nordpolen bestod derimot og i århundrene som fulgte ble Svalbard selve startpunktet for en rekke farefylte og dumdristige ferder både gjennom skyene og til havs.
I 2017 kunne det russiske tankskipet Christophe de Margerie for første gang krysse nordøstpassasjen fra Norge til Sør-Korea over Sibir uten assistanse av en isbryter. Dette ga nytt håp for en direkte maritim lenke mellom Yamal-gassfeltet i Russland og de asiatiske markedene. Med klimaendringer og smeltende is følger en rekke nye geopolitiske spørsmål og opptrappinger, ettersom sjøveier og underjordiske mineraler sakte, men sikkert, avdekkes. Dette er noe som også merkes på Svalbard, blant annet i den pågående diskusjonen om salg av landområder til fremmede stormakter, som alle ønsker et strategisk fotfeste i det høye Arktis.
Verkene i denne utstillingen henter i stor grad visuelle elementer fra gamle kart- og ekspedisjonsillustrasjoner, deriblant fra Barentszkartet, Olaus Magnus’ Carta Marina og Gerardus Mercators Septentrionalium Terrarum. Ved å sette sammen moderne og fremmede elementer i nye anakronistiske tablåer, søker kunstneren å trekke linjer til Svalbard og Arktis som en scene for menneskelig hybris og nasjonsbygging og hvor renessansedrømmer og myter nå er i ferd med å bli en realitet i vår levetid.
Cathrine Alice Liberg har en MFA i Medium- og materialbasert kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo, med spesialisering i grafikk. I 2019 mottok hun KoMask European Masters Printmaking Award i Antwerpen, og Norske Grafikeres Fonds grafikkpris på Høstutstillingen. Hun har også vært nominert til The Queen Sonja Print Award (2022) og QSPA Inspirational Award (2020 og 2017). Dette er hennes andre separatutstilling i Oslo og den første i Kunstverket Galleri.
